torsdag 24. mars 2011

En uke i Paradis

Det nærmer seg lørdag 26.mars og en uke på Montebello-senteret. Det bli den 3.turen vår til dette fantastiske stedet på ni måneder. Unner dere alle å få oppleve miljøet og atmosfæren der, men dessverre er det bare for kreftrammede. Sånn sett er jeg glad for at det er så få som får anledning til det. Men når vårt liv er preget av denne sykdommen er jeg veldig glad for at vi har muligheten til en uke med luksus, fred og ro, sammen med kjæresten min.

Gutta synes det er litt teit at de ikke får være med, for uken vi hadde i sommer ga mersmak. Trøsten blir at bestemor og ei gammeltante kommer til Steinkjer og skjemmer dem bort i stede. Blir nok godt for dem å slippe maset til mamma og pappa om alle mulige ting. Tror nok at vi må i gang med en "redningsaksjon" når vi kommer hjem igjen.

Takk for at du kommer mamma og at vi får muligheten til å dra :-))

mandag 21. mars 2011

Takk for at jeg kan brukes......

I ti år har jeg jobbet som forsikringsrådgiver i Tryg Salgssenter på Steinkjer, og i de to siste årene også vært engasjert som instruktør for ny selgere ved hovedkontoret i Bergen. Ti flotte år i en jobb hvor man har fått vært med å gitt folk økonomisk trygghet om man skulle være så uheldig å fått skade på ting og helse. Spesielt de to siste årene som instruktør har vært givende.
I januar måtte jeg ta beslutningen om å si opp jobben pga helsemessige årsaker. Det fremstår som helt umulig å komme tilbake til en stilling hvor det kun er provisjonslønn og til dels ubekvem arbeidstid , sånn livet har blitt.

Heldigvis har jeg fått tilbud om å fortsette som instruktør på grunnkursene noen dager innimellom. Torsdag og fredag sist uke var jeg tilbake i Bergen igjen. Endelig fikk jeg følelsen av å gjøre noe nytte for meg igjen. Det er godt, etter lang tid på sidelinjen, å ha energi og krefter til å gjennomføre to intensive dager der :-) og ennå bedre å føle at man er ønsket til den jobben. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får den muligheten av Tryg og Corporate Learning. Det betyr utrolig mye for meg, i en hverdag hvor det er nok av gråværsdager!

fredag 4. mars 2011

Et år etter kreft diagnosen

10.februar 2011. På dagen et år etter kreftdiagnosen. En diagnose uten et eneste positivt innslag, ble 12 dager senere korrigert fra å være bukspyttkjertelkreft med spredning til lever, til å være en nevroendokrin type. Heldigvis:-)! Dog en kjip variant, uten mulighet for å bli bra. Men optimismen rår, 8 måneder etter siste cellegiftbehandling viser det seg at svulstene krymper ennå.
Simen syntes vi skulle feire at det går så bra med pappa. 1-års jubileum! Ikke for at han ble syk, men for at det går så bra som det gjør. Takk Simen!

onsdag 19. januar 2011

og Apple sjefen

I går tok jeg min dose med kontrast og nye CT-bilder. Nå er det bestemt hvordan de neste to månedene vil fortone seg i forhold til behandling, men jeg vet ingenting.
Dagene frem til legekonsultasjonen er lange, innholdsrike og fantasifulle, for mitt vedkommende. Dager i uvisshet om det har begynt å røre på seg igjen. Hva om det nok en gang går bra. Hva da? Kan jeg da bli helt frisk?
Vet at det bare er et år siden diagnosen, men med aggresiv, komplisert og lav differensiert, skulle det ikke vært så bra som jeg innimellom føler meg nå. Og legen skjønner ikke hva som skjer!
"Nei, du blir ikke frisk!" summer i bakhodet. Akkompagnert av: "det to av dere blir enige å be om, i mitt navn, vil jeg gi dere!" Kan det umulige skje, at jeg faktisk kan bli frisk?

Leste om Steve Jobs og hans vei med NET-kreft i bukspyttkjertel og påfølgende lever komplikasjoner. Han er faktisk det første menneske jeg vet om som har samme kobling (bukspyttkjertel og lever) som meg. Det har jo vært kjent en stund at han har kreft og tatt seg noen helse timeouter fra Apple. Men for meg virker det som at det har vært litt uklart rundt dette. Tror det er viktig å stå fram i nærmiljøet for folk flest og fortelle om "vår" kreftform og for kjendiser å stå fram i offentligheten. For oppmerksomhetens skyld.
Supert at Pål Trulsen og curlingforbunnet slår et slag for oss!!

Jeg vet i alle fall at jeg skal bidra på mine arenaer.

tirsdag 4. januar 2011

Godt nytt år

Rent og ubrukt ligger det der, det nye året! Som et lite barn, med sin arv; drar også 2011 med seg ting fra 2010, som sin arv. Både gode og dårlige "gener".

Jeg er i utgangspunktet glad for at jeg faktisk får oppleve 2011, for det var ikke ventet da jeg fikk kreftdiagnosen 10.februar i fjor. Håpet steg betydelig da jeg noen uker senere fikk den gjort om til en Nevroendokrin kreft (NET), og fikk beskjed om at den kunne være behandlingsbar. Og behandlingen har virket så langt. Det gir meg håp om at 2011 skal bli et deilig år. Med en vakker og fantastisk kone, tre flotte gutter og gode venner som stiller opp, og en tro på en gud som en Mulighetenes Gud, har jeg godt utgangspunkt.

Min siste cellegiftbehandling ble stoppet dag to, fordi kroppen var utkjørt. Fullstendig tom. Det ble bestemt å ta en pause for å få bygd opp litt energi igjen. Kontrollen som fulgte viste at svulstene krympet. Det samme viste kontrollen to måneder senere også. ”Jeg skjønner ikke hva som skjer” sa legen min.
Nå er det gått nesten syv måneder siden siste behandling.

Jeg vil gjerne tro at jeg skal bli helt bra, men kjenner diagnosen og vet at det er umulig i følge legevitenskapen.

Usikkerheten med å ha et ”beist” i magen, som jeg aldri vet når vil glefse, er slitsom. Jeg sliter med å overlate kontrollen til legene og helsevesenet. Jeg ønsker å ha kontrollen selv.
Jeg er viktig for meg selv og mine nærmeste. Det er Petter som har kreft; ikke bare en liten tilfeldig brikke i universets puslespill.
Derfor vil jeg gjøre livet til kreften så vanskelig som mulig i året som nettopp har startet. Med det utgangspunktet jeg har, vil jeg prøve å forme livet sånn jeg vil ha det.
Det er mitt nyttårsforsett i år!

Carcinor- kreftforeningen min

Carcinor er en liten pasientforening for personer som med nevroendokrin kreft og for alle som er opptatt av vår sak og situasjon.
På hjemmesiden kan du få masse informasjon både om arbeidet som drives og om NET kreft generelt.  http://www.carcinor.no/

Legger også ut reklamefilm for foreningen. Du så den muligens i julen, men verdt en titt til.
http://www.youtube.com/watch?v=ofjgsjiuM7Q

Carcinor er en organisajon tilknyttet Kreftforeningen. Bli støttemedlem på hjemmesiden

torsdag 16. desember 2010

Så ble det jul i år og da...

”…..du har kreft i bukspyttkjertelen og spredningsvulster i lever! Nei, du vil ikke bli bra!”

Livet stoppet plutselig opp et øyeblikk 10. februar i år. To dager tidligere hadde Grethe nektet å ha meg hjemme lenger og "overgitt" meg til legen. Den siste måneden hadde vært fæl, med veldige smerter i magen. Greide kun å spise "Rett i koppen", bare den ikke inneholdt krutonger.

Intens prøvetaking på Sykehuset Levanger fulgte og to dager senere kom dommen. Kanskje verdens verste kreftdiagnose: Bukspyttkjertelkreft med spredning til lever.
Ca 5 % lever etter fem år. "Nei, du kan ikke opereres! Nei, du blir ikke frisk!" Farmor døde av det.
Hva som rørte seg i hodet mitt er umulig å beskrive. Hvor lang tid har jeg igjen å leve? Hvordan skal det gå med Grethe og gutta? Hun skulle hatt en nyere og tryggere bil, osv.

Ti måneder senere begynner jula og nærme seg, og jeg skal få være med på den. Det var ikke noen selvfølge det, på senvinteren i år. Ikke det at jeg tenkte på jula da, men nå når den nærmer seg, og helsa er god, er jeg glad for at jeg får oppleve den år og. Den er faktisk veldig spesiell for i år. Det er ikke så nøye om huset ikke er skinnende rent og gulvet ikke er nybonet, eller om sølvtøyet, om jeg hadde hatt det, ikke ble pusset. Det gjør ingen ting at kulda kom så fort at jeg ikke rakk å vaske vinduene til jul.
I år skal jeg feire livet. Livet jeg fikk tilbake. Livet jeg fikk i gave.