I går tok jeg min dose med kontrast og nye CT-bilder. Nå er det bestemt hvordan de neste to månedene vil fortone seg i forhold til behandling, men jeg vet ingenting.
Dagene frem til legekonsultasjonen er lange, innholdsrike og fantasifulle, for mitt vedkommende. Dager i uvisshet om det har begynt å røre på seg igjen. Hva om det nok en gang går bra. Hva da? Kan jeg da bli helt frisk?
Vet at det bare er et år siden diagnosen, men med aggresiv, komplisert og lav differensiert, skulle det ikke vært så bra som jeg innimellom føler meg nå. Og legen skjønner ikke hva som skjer!
"Nei, du blir ikke frisk!" summer i bakhodet. Akkompagnert av: "det to av dere blir enige å be om, i mitt navn, vil jeg gi dere!" Kan det umulige skje, at jeg faktisk kan bli frisk?
Leste om Steve Jobs og hans vei med NET-kreft i bukspyttkjertel og påfølgende lever komplikasjoner. Han er faktisk det første menneske jeg vet om som har samme kobling (bukspyttkjertel og lever) som meg. Det har jo vært kjent en stund at han har kreft og tatt seg noen helse timeouter fra Apple. Men for meg virker det som at det har vært litt uklart rundt dette. Tror det er viktig å stå fram i nærmiljøet for folk flest og fortelle om "vår" kreftform og for kjendiser å stå fram i offentligheten. For oppmerksomhetens skyld.
Supert at Pål Trulsen og curlingforbunnet slår et slag for oss!!
Jeg vet i alle fall at jeg skal bidra på mine arenaer.
onsdag 19. januar 2011
tirsdag 4. januar 2011
Godt nytt år
Rent og ubrukt ligger det der, det nye året! Som et lite barn, med sin arv; drar også 2011 med seg ting fra 2010, som sin arv. Både gode og dårlige "gener".
Jeg er i utgangspunktet glad for at jeg faktisk får oppleve 2011, for det var ikke ventet da jeg fikk kreftdiagnosen 10.februar i fjor. Håpet steg betydelig da jeg noen uker senere fikk den gjort om til en Nevroendokrin kreft (NET), og fikk beskjed om at den kunne være behandlingsbar. Og behandlingen har virket så langt. Det gir meg håp om at 2011 skal bli et deilig år. Med en vakker og fantastisk kone, tre flotte gutter og gode venner som stiller opp, og en tro på en gud som en Mulighetenes Gud, har jeg godt utgangspunkt.
Min siste cellegiftbehandling ble stoppet dag to, fordi kroppen var utkjørt. Fullstendig tom. Det ble bestemt å ta en pause for å få bygd opp litt energi igjen. Kontrollen som fulgte viste at svulstene krympet. Det samme viste kontrollen to måneder senere også. ”Jeg skjønner ikke hva som skjer” sa legen min.
Nå er det gått nesten syv måneder siden siste behandling.
Jeg vil gjerne tro at jeg skal bli helt bra, men kjenner diagnosen og vet at det er umulig i følge legevitenskapen.
Usikkerheten med å ha et ”beist” i magen, som jeg aldri vet når vil glefse, er slitsom. Jeg sliter med å overlate kontrollen til legene og helsevesenet. Jeg ønsker å ha kontrollen selv.
Jeg er viktig for meg selv og mine nærmeste. Det er Petter som har kreft; ikke bare en liten tilfeldig brikke i universets puslespill.
Derfor vil jeg gjøre livet til kreften så vanskelig som mulig i året som nettopp har startet. Med det utgangspunktet jeg har, vil jeg prøve å forme livet sånn jeg vil ha det.
Det er mitt nyttårsforsett i år!
Jeg er i utgangspunktet glad for at jeg faktisk får oppleve 2011, for det var ikke ventet da jeg fikk kreftdiagnosen 10.februar i fjor. Håpet steg betydelig da jeg noen uker senere fikk den gjort om til en Nevroendokrin kreft (NET), og fikk beskjed om at den kunne være behandlingsbar. Og behandlingen har virket så langt. Det gir meg håp om at 2011 skal bli et deilig år. Med en vakker og fantastisk kone, tre flotte gutter og gode venner som stiller opp, og en tro på en gud som en Mulighetenes Gud, har jeg godt utgangspunkt.
Min siste cellegiftbehandling ble stoppet dag to, fordi kroppen var utkjørt. Fullstendig tom. Det ble bestemt å ta en pause for å få bygd opp litt energi igjen. Kontrollen som fulgte viste at svulstene krympet. Det samme viste kontrollen to måneder senere også. ”Jeg skjønner ikke hva som skjer” sa legen min.
Nå er det gått nesten syv måneder siden siste behandling.
Jeg vil gjerne tro at jeg skal bli helt bra, men kjenner diagnosen og vet at det er umulig i følge legevitenskapen.
Usikkerheten med å ha et ”beist” i magen, som jeg aldri vet når vil glefse, er slitsom. Jeg sliter med å overlate kontrollen til legene og helsevesenet. Jeg ønsker å ha kontrollen selv.
Jeg er viktig for meg selv og mine nærmeste. Det er Petter som har kreft; ikke bare en liten tilfeldig brikke i universets puslespill.
Derfor vil jeg gjøre livet til kreften så vanskelig som mulig i året som nettopp har startet. Med det utgangspunktet jeg har, vil jeg prøve å forme livet sånn jeg vil ha det.
Det er mitt nyttårsforsett i år!
Carcinor- kreftforeningen min
Carcinor er en liten pasientforening for personer som med nevroendokrin kreft og for alle som er opptatt av vår sak og situasjon.
På hjemmesiden kan du få masse informasjon både om arbeidet som drives og om NET kreft generelt. http://www.carcinor.no/
Legger også ut reklamefilm for foreningen. Du så den muligens i julen, men verdt en titt til.
http://www.youtube.com/watch?v=ofjgsjiuM7Q
Carcinor er en organisajon tilknyttet Kreftforeningen. Bli støttemedlem på hjemmesiden
På hjemmesiden kan du få masse informasjon både om arbeidet som drives og om NET kreft generelt. http://www.carcinor.no/
Legger også ut reklamefilm for foreningen. Du så den muligens i julen, men verdt en titt til.
http://www.youtube.com/watch?v=ofjgsjiuM7Q
Carcinor er en organisajon tilknyttet Kreftforeningen. Bli støttemedlem på hjemmesiden
Abonner på:
Innlegg (Atom)