Dagen i dag fikk en trist start. Grethe kom hjem fra nattevakt, med budskap om at Live er død.
Jeg har kjent henne i en knap måned. Sjelden har jeg blitt så sterkt påvirket av en person på så kort tid. Hun hadde kreft i store deler av kroppen. Allikevel utrålte hun en optimisme til livet jeg aldri har sett maken til. Hun og mannen deltok på kurset " En del av hverandres liv" på Montebellosentret i oktober. Da hadde hun en måned tidligere fått beskjed om at legene ikke hadde noe mer å gjøre for henne og at det kun var kort tid igjen. De valgte å prioritere dette samlivskurset til tross for "dommen".
Det er så lett å bli negativt fokusert når livet tar en vending som innebærer sykdom. Jeg vet at jeg har vært "heldig" med diagnosen min. Jeg vet at sykdommen min ikke er så akutt som mange andre diagnoser. Allikevel er det lett å se på alle begrensninger og plager i stede for å holde fokus på alle positive ting i livet.
Gruppen vi var en del av på Montebello matchet så utrolig bra. Vi fikk en utrolig bra kjemi. På kveldene spilte vi "Kokkelimonke" til utrolig latter. Vi har avtalt å treffes på SAS hotellet i Oslo første helgen i februar, med forhåndsbooket møterom for kokkelimonke spilling. Det var en selvfølge for Live og mannen å være med på det. Og neste sommer skulle vi hjem til dem på Lillestrøm å grille sammen. " Jeg håper på en god sommer og de siste har jeg vært så dårlig", sa Live.
Takk for det du ga oss Live. Du vil alltid leve i våre hjerter. Hvil i fred!
