En uke i Paradis

Det nærmer seg lørdag 26.mars og en uke på Montebello-senteret. Det bli den 3.turen vår til dette fantastiske stedet på ni måneder. Unner dere alle å få oppleve miljøet og atmosfæren der, men dessverre er det bare for kreftrammede. Sånn sett er jeg glad for at det er så få som får anledning til det. Men når vårt liv er preget av denne sykdommen er jeg veldig glad for at vi har muligheten til en uke med luksus, fred og ro, sammen med kjæresten min.

Gutta synes det er litt teit at de ikke får være med, for uken vi hadde i sommer ga mersmak. Trøsten blir at bestemor og ei gammeltante kommer til Steinkjer og skjemmer dem bort i stede. Blir nok godt for dem å slippe maset til mamma og pappa om alle mulige ting. Tror nok at vi må i gang med en "redningsaksjon" når vi kommer hjem igjen.

Takk for at du kommer mamma og at vi får muligheten til å dra :-))

Takk for at jeg kan brukes......

I ti år har jeg jobbet som forsikringsrådgiver i Tryg Salgssenter på Steinkjer, og i de to siste årene også vært engasjert som instruktør for ny selgere ved hovedkontoret i Bergen. Ti flotte år i en jobb hvor man har fått vært med å gitt folk økonomisk trygghet om man skulle være så uheldig å fått skade på ting og helse. Spesielt de to siste årene som instruktør har vært givende.
I januar måtte jeg ta beslutningen om å si opp jobben pga helsemessige årsaker. Det fremstår som helt umulig å komme tilbake til en stilling hvor det kun er provisjonslønn og til dels ubekvem arbeidstid , sånn livet har blitt.

Heldigvis har jeg fått tilbud om å fortsette som instruktør på grunnkursene noen dager innimellom. Torsdag og fredag sist uke var jeg tilbake i Bergen igjen. Endelig fikk jeg følelsen av å gjøre noe nytte for meg igjen. Det er godt, etter lang tid på sidelinjen, å ha energi og krefter til å gjennomføre to intensive dager der :-) og ennå bedre å føle at man er ønsket til den jobben. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får den muligheten av Tryg og Corporate Learning. Det betyr utrolig mye for meg, i en hverdag hvor det er nok av gråværsdager!

Et år etter kreft diagnosen

10.februar 2011. På dagen et år etter kreftdiagnosen. En diagnose uten et eneste positivt innslag, ble 12 dager senere korrigert fra å være bukspyttkjertelkreft med spredning til lever, til å være en nevroendokrin type. Heldigvis:-)! Dog en kjip variant, uten mulighet for å bli bra. Men optimismen rår, 8 måneder etter siste cellegiftbehandling viser det seg at svulstene krymper ennå.
Simen syntes vi skulle feire at det går så bra med pappa. 1-års jubileum! Ikke for at han ble syk, men for at det går så bra som det gjør. Takk Simen!