Godt nytt år

Rent og ubrukt ligger det der, det nye året! Som et lite barn, med sin arv; drar også 2011 med seg ting fra 2010, som sin arv. Både gode og dårlige "gener".

Jeg er i utgangspunktet glad for at jeg faktisk får oppleve 2011, for det var ikke ventet da jeg fikk kreftdiagnosen 10.februar i fjor. Håpet steg betydelig da jeg noen uker senere fikk den gjort om til en Nevroendokrin kreft (NET), og fikk beskjed om at den kunne være behandlingsbar. Og behandlingen har virket så langt. Det gir meg håp om at 2011 skal bli et deilig år. Med en vakker og fantastisk kone, tre flotte gutter og gode venner som stiller opp, og en tro på en gud som en Mulighetenes Gud, har jeg godt utgangspunkt.

Min siste cellegiftbehandling ble stoppet dag to, fordi kroppen var utkjørt. Fullstendig tom. Det ble bestemt å ta en pause for å få bygd opp litt energi igjen. Kontrollen som fulgte viste at svulstene krympet. Det samme viste kontrollen to måneder senere også. ”Jeg skjønner ikke hva som skjer” sa legen min.
Nå er det gått nesten syv måneder siden siste behandling.

Jeg vil gjerne tro at jeg skal bli helt bra, men kjenner diagnosen og vet at det er umulig i følge legevitenskapen.

Usikkerheten med å ha et ”beist” i magen, som jeg aldri vet når vil glefse, er slitsom. Jeg sliter med å overlate kontrollen til legene og helsevesenet. Jeg ønsker å ha kontrollen selv.
Jeg er viktig for meg selv og mine nærmeste. Det er Petter som har kreft; ikke bare en liten tilfeldig brikke i universets puslespill.
Derfor vil jeg gjøre livet til kreften så vanskelig som mulig i året som nettopp har startet. Med det utgangspunktet jeg har, vil jeg prøve å forme livet sånn jeg vil ha det.
Det er mitt nyttårsforsett i år!